Fæmund II - 100 år!
Fredag 10. Juni 2005

Anders Gilljam


Gratulerer med dagen!

Fæmund II, fyller 100 år 10. juni 2005.
Og vi gratulerer selvsagt, på det aller varmeste!





På Femunden i 100 år!
Forbønder med hest og slede, gjennom frostrøyk i vinternatten over innlandshavet Femunden, milesvis i minus 30, inntullet i vargskinspels, samt ved- kull- og malm-transporter for Røros kobberverk for 2-300 hundre år siden, er det første vi tenker på hvis vi går tilbake i tiden, og lurer på hvordan det kan komme seg at Fæmund II nå gått på Femunden i 100 år!



Og er det ikke fantastisk, at den samme båten går der enn idag på Norges nest største naturlige innsjø, som den gjorde den gang for lenge siden, når Stor-Hans for første gang gjorde sitt inntåg i marka, 1908? Fæmund II var faktisk stort sett eneste mulighet for Stor-Hans å få seg en pils i ny og ne, hvilket var en mulighet han - etter berettelser å døme - gjorde gode av, når han kunne, og hadde penger ...



Grunnen til at båten fått et så langt liv, og fortsatt etter 100 år legger ut fra Synnervika, og daglig i sommerhalvåret transporterer folk langs den langstrakte fjellsjøen, er selvsagdt at det er et naturlig og tradisjonellt behov - for båt - der det ikke finnes vei, og der det ikke finnes andre alternativer til transport, av varken folk og fe eller gods.



Dette behovet, for kommunikasjon og transport mellom Røros og søndre del av Femunden, og videre inn til Sverige, har vært en realitet i flere hundre år. Idre og Særna var forøvrig betraktet som norske områder, før dem etterhvert ble innlemmet som svenske territorier når landegrensen ble fastsatt så sent som i 1751.



Røros kobberverk, som etterhvert så det som både tungvint og ulønsomt å frakte trevirke og trekull til malmen rundt Røros, som følge av lange transporter når dem etterhvert snauhogt alt innen 3-4 mils radius, opprettet isteden smeltehytter der hvor trevirket og brenselet var og finne, og så transporterte dem heller malmen dit, enn tvertom. Smelthytter ble derfor opprettet ved bl.a. Femundshytten og i Drevsjø, og uansett hvor kobberverket annlade sin produksjon, og hvilken vei transporter skulle foregå, så var det avhengig av og innebar omfattende forflytting på Femunden av både ved og tømmer, trekull og malm.



I tillegg til forbøndene som trafikert Femunden i århundrer, og ved- kull- og malmtransporter, tilkom som følge av all denne aktivitet flere store deponier, lagringsplasser og omlessingsplasser som fikk et oppsving i disse hektiske tider; mest kjent er Nordvika Gård, som idag er forlatt, men fortsatt veiløst står der i all sin storslagne prakt, vitnende om de hektiske og produktive tider som en gang var, på en idag så grisgrent og ødslig plass.



Alt dette, satte fart i behovet for båttransport på Femunden, og dessuten så ble behovet for vei på strekningen Røros - Synnervika alt mer prekært, da den til tross for økende trafikk helt opptil 1886 kun var å betrakte som hest- og kjerre-vei i særdeles dårlig stand.



En samling særdeles bedriftige karer fra Røros, med Dr. Marius Muller som primus motor, opprettet i disse tider en økonomisk samling og interessegruppe, med mål om å få laget farbar vei fra Røros til Synnervika. Anno 1886 ble derfor veistrekningen Røros - Synnervika ferdigstillt, og året etter, 1887 var den første båten; "Fæmund", i regi av A/S Fæmund på plass ved Synnervika.



Båten "Fæmund", som fremst var i bruk til tømmersleping på Femunden, hadde imidlertid sine begrensninger både i størrelse og styrke, hvilket gjorde at den ble relativt kortvarig på sjøen.



År 1905, 10. juni, seiler derfor en ny, større og starkere båt ut fra Synnervika, ut på Femundens bølgende innenlandshav ...
... og Fæmund II er dermed til sjøss!!!



Fæmund II ble bygget ved Ørens Mekaniske Verksted i Trondheim, og deretter fraktet i biter til Synnervika, der den ble satt sammen og sjøsatt.



Fæmund II frakter årlig 6-7000 fiskere, jegere, bærplukkere, fjellvandrere og alle øvrige villmarksentusiaster inn til Femundsmarka, og sørger i tillegg fortsatt for det meste av praktisk transport over Femunden sommerstid, ikke minst som forbindelse til de stort sett veiløse gårdene Femundshytta, Haugen og Jonasvolden, samt DNT-hytta Svukuriset.

Fæmund II har slitt litt vondt økonomisk i de siste årene, hvilket fått nedleggelsesspøkelset til å vise det sure fjeset sitt. Dette har hittil heldigvis ikke vært verre enn at Hedmark og Sør-trønderlag fylkeskommuner, samt Røros og Engerdal kommuner kommet til enighet, på en slik måte som gjør at vi fortsatt får nyte tilstedeværelsen av en båt som Fæmund II, på en sjø som Femunden.
Må vi nå bare håpe på et slikt politisk fornuft også i framtiden.

Vel, Fæmund II seiler ennå på Femunden hver sommer, og la oss håpe hun får fortsette med dette i enda minst 100 år, slik at våre barn og barnebarn får ta del av den samme kulturhistoriske gleden, som vi til idag vært så fantastisk heldige å få ta del av.



Fæmund II ønskes herved til lykke, med de neste 100 år!




De Beste Hilsener,
og

Kjempegrattis med Dagen!

© 2005 Anders Gilljam

svartkjelen@hotmail.com www.svartkjelen.com

Tilbake Neste artikel